Gi tid. Hva betyr egentlig det?

I går på Verdensdagen for psykisk helse, var tema GI TID. Gi tid, både til deg selv, og andre. I går tenkte jeg mye på hva det egentlig betyr, for meg. Det surrer faktisk i dag også. Disse samtalene i eget hode altså :)

I dag ga jeg meg selv også tid til å ha en lang samtale med den kloke, varme og rause mentoren min. Du vet, han som leser deg, stiller de riktige spørmålene. Han som hjelper meg å sortere, og legge brikkene i mitt livs puslespill. I dag falt et par nye brikker på plass. Gi tid til meg selv var også et av temaene. Om viktigheten av å velge meg, for meg, og de rundt meg. Jeg har ikke øvd så mange år på å velge meg. Jeg trener, og blir stadig bedre.

----------------------------------------------------------------------------

 Hvor mye, og til hvem gir jeg tid?  Hvilken kvalitet er det på tiden jeg gir? Hvordan henger det sammen, å gi til meg selv OG andre?

I går kveld valgte jeg å gi meg selv tid, til å oppsøke et arr om dette tema, som for meg er viktig på riktig. Samtidig ga jeg tid til vår yngste, som skulle bidra. Jeg ønsket å støtte. Vi var ca 50 stk som møtte opp, og minglet mellom foredragene. Vi ga hverandre tid. Jeg kjente på kjærlighet og glede, samtidig en stor takknemlighet som ga meg ro. Kjærlighet, glede og ro er viktige følelser for meg å ha i min kropp. Det lærte jeg på reisen min til å bli Core NLP Coach. En NLP teknikk, og vips så hadde jeg en kunnskap om meg selv og som har blitt førende i mitt liv. Når jeg tilfører meg selv mine viktigste følelser, da er jeg det beste versjonen av meg selv.

Hvilke følelser er viktig for deg å ha i din kropp? 

Kanskje er det trygghet, eller frihet? Ro, kjærlighet, glede, energi, eller noen helt andre. Som med det meste annet, er vi også forskjellige på dette området. De følelsene som er aller mest viktig for meg, er sannsynligvis ikke helt de samme hos deg. 

I de fleste av mine år har jeg gitt mye tid til andre, svært mye tid. Fordi jeg ønsket det. Det ga meg mye, samtidig var jeg ofte sliten. Tiden jeg ga hadde ulik kvalitet. Å gi til andre, er liksom sånn vi er oppdratt, sånn samfunnet er, og mange av oss er svært flinke jenter og gutter. Å gi bevisst tid til meg selv, tenkte jeg lite på. Jeg tok svært ofte ansvar for mange også (ubevisst), og helt uten å fortelle de det. Hadde jeg enda fortalt det, så kunne jo de sluppet ansvaret for seg selv :) Jeg søkte kontroll i det meste. Fikk liksom ikke ro før jeg hadde kontroll. Jeg spurtet rundt. Skjønner'u? Sånt kan en bli sleeeeten av.  

Når jeg var skikkelig sliten kunne jeg også bli litt lei meg eller irritert hvis jeg følte at jeg ikke fikk noe tilbake. Vips gjorde jeg meg til et offer i eget liv.......skikkelig god kvalitet på egen tiden, der altså :) . Men er det egentlig noen som har forpliktet seg til å gi meg de følelsene som er viktige for meg? Er det noen andre som har det ansvaret for meg? Hvem er i så fall det? 

Og tenk om jeg skulle falle for fristelsen å gå i et selskap, eller på jobb, sur som en sitron? Grinete, irriterte, med kort lunte, klage på været, kællen, ungene, svigermora og fandens oldemor, og drar igang høylytte diskusjoner? Har du lagt merke til hvordan 1 person kan ødelegge stemningen i en gruppe? Hvor fort det smitter? Kunne jeg da med fordel ha tatt et annet valg? Gjort noe som ga meg gode følelser først? Droppet selskapet, og heller gitt meg selv tid, til å gjøre noe som ga meg gode følelser? 

Jeg har i mange år vært klar over at jeg trenger egen tid. Men det unnet jeg meg først etter at jeg hadde kontroll, kontroll på at jeg hadde gitt nok til alle rundt meg. Det ble ofte liten tid igjen altså.......... jeg tror det er mange som har det akkurat sånn.

Er det å velge egen tid egoistisk?

 I min modell av verden er det ikke egoistisk, hvis det er økologi i det, at det tjener de rundt meg. For meg blir det først egoistisk hvis det tjener kun meg. Dette bruker jeg ofte som parameter i situasjoner når jeg skal velge.

De siste årene har jeg valgt bevisst mer tid til meg selv, fordi jeg har lært at det er viktig for meg. Med voksne barn, er det jo ikke akkurat vanskelig å finne timene, men så var det kvaliteten på de timene....

.Jeg velger aktivt det som gir meg de gode følelsene jeg trenger, ellers er det fort gjort å dumpe ned i en stol etter jobb. Kjenne på at jeg er sliten etter jobb, og ramse opp alt det jeg ikke har rukket i dag, analysere et møte - sa jeg noe teit? Jeg skulle satt på en vaskemaskin, jeg burde vaske badet osv. Off, jeg burde valgt noe sunner mat...De følelsene jeg påfører meg ved å gi meg den tiden, er ikke akkurat noe å hige etter....jeg blir en lite sjarmerende versjon av meg selv, og jeg vil ihverfall ikke smitte noen med denne versjonen!

Jeg bruker egen tiden min på bl.a, Yoga, meditasjon, strikke, gå tur og jeg kan sitte i en evighet å bare se ut i lufta. Ingen lyder. Det er så ufattelig deilig, og før helt utenkelig. Før mente jeg at å se ut i lufta, og å gjøre ingenting var latskap og bortkastet tid. Makan :) Jeg lader, som jeg lader mobilen, så batteriet ikke blir flatt.

Forrige uke fikk jeg en helt ny hobby. Jeg kjøpte fuglehus. Det står foran kjøkkenvindu. I dag kom jeg hjem til en oppglødd kjæreste: Har du sett alle fuglene som har kommet? Nå må vi ikke glemme å følge opp med mat altså, vi burde kjøpt noe mat som kan henge utenfor selve huset også. Tenkt så fint. Nå gir vi oss begge selv tid, tid til å gjøre ingen ting, tid til å la oss fasinere av fuglene. (Ja, jeg vet vi er over 50 - mulig det er alder'n :))

Den aller viktigste egen tiden min er på morgen og kveld. Jeg har laget meg rutiner, som gjør at jeg gir meg gode følelser på starten og slutten av dagen. Da sover jeg bedre, og går ut i dagen som en bedre versjon av meg selv. Det skal jeg skrive mer om i et senere innlegg.

Hvordan starter og avslutter du dagen din? Er du bevisst? Har du noen ritualer?

Kanskje har du små barn, og tenker: Lett for henne å si, hun har bare seg selv. Det er lett å tenke, mine barn har også vært små. Men hvilken versjon av deg selv blir du, også ovenfor barna dine, hvis du ikke velger tid til deg selv? Det skal ikke så mye til.....

Nå tror du kanskje at jeg har sluttet å gi tid til andre? Nei, jeg liker selvfølgelig forsatt svært godt å gi tid til andre, og gjør det mye. Fordi det gir meg mye, men nå uten å være sliten. Igjen, det handler om en balanse, mellom å gi både til seg selv, og andre. Jeg har valgt å prioriterer annerledes, og som gjør at jeg har mer å gi - når jeg gir. 

 Jeg ønsker ikke å være henne som er i en fatning som sprer eder og galle (både i indre og ytre verden), fordi jeg ikke har evnet å gi meg selv tid, til det som gjør meg godt. Derfor velger jeg nå, også egen tid.

Og som i alt annet. Vi blir gode på det vi trener på

Lag deg en fin helg, med tid til deg selv, og andre. Fyll den med det som gir deg gode følelser <3